Brannalarm er området der flest boligeiere og styrer tror de er i orden, men ikke er det. Forvirringen skyldes som regel at røykvarslere og brannalarmanlegg blandes sammen — og at ingen helt vet hvem som skal godkjenne hva. Her er hvordan det faktisk henger sammen for eneboliger, boligblokker, borettslag og sameier.
Hvem godkjenner et brannalarmanlegg?
Kort svar: ingen offentlig etat kommer og «godkjenner» det ferdige anlegget ditt. Ansvaret for at anlegget er forskriftsmessig ligger hos eier, og dokumentasjonen bygges opp gjennom kjeden:
- Prosjekterende dimensjonerer anlegget mot byggets risiko- og brannklasse og fastslår hvilken detekteringsgrad som kreves.
- Utførende elektroforetak installerer anlegget og utsteder samsvarserklæring på at det er levert i henhold til prosjekteringen og gjeldende forskrift. Dette er det nærmeste du kommer en «godkjenning».
- Kontrollforetak utfører ferdigkontroll og deretter periodisk kontroll. I næring og større boligbygg kreves ofte kontroll av foretak med egen sertifisering på brannalarm.
- Brannvesenet fører tilsyn — de kontrollerer at eier kan dokumentere at anlegget er prosjektert, installert, kontrollert og vedlikeholdt. De godkjenner ikke anlegget, men de kan gi pålegg når dokumentasjonen mangler.
Konsekvensen er praktisk: har dere anlegget, men ikke papirene, står dere like svakt ved tilsyn og i en forsikringssak som om anlegget ikke fantes.
Røykvarsler eller brannalarmanlegg — hva kreves i bolig?
For eneboliger og vanlige leiligheter er minstekravet røykvarslere: minst én per etasje, plassert slik at alarmen høres tydelig på soverom med lukket dør, i tillegg til slokkeutstyr. Seriekoblede varslere — der alle utløser samtidig — er kravet i nyere boliger og et åpenbart oppgraderingspunkt i eldre.
Et brannalarmanlegg er noe annet: et sentralt anlegg med detektorer, alarmorganer og en sentral som overvåker og logger, og som kan varsle videre. Kravet om brannalarmanlegg utløses av byggets risikoklasse og brannklasse — i praksis større boligbygg, bygg med flere etasjer og fellesarealer, og all næring.
Når må borettslaget eller sameiet ha felles brannalarmanlegg?
Det avhenger av byggets størrelse, etasjeantall og hvordan rømningsveiene er løst. Hovedregelen for styrer å forholde seg til:
- Små bygg med få boenheter og direkte rømning klarer seg ofte med røykvarslere i hver enhet, men fellesarealene må dekkes.
- Større boligblokker skal normalt ha felles brannalarmanlegg med detektorer i fellesarealer, trapperom, kjeller, loft og tekniske rom, og med alarmoverføring internt til alle boenheter.
- Garasjeanlegg og parkeringskjellere behandles særskilt — og har fått økt oppmerksomhet i takt med at ladeanlegg for elbil bygges ut.
- Direktevarsling til alarmsentral er ikke alltid påbudt i bolig, men er det som gjør at utrykning skjer også når ingen er hjemme.
Står bygget i en ombygging, en oppgradering av garasjeanlegget eller en utvidelse av fellesarealene, er det som regel da kravet oppdateres — og da bør styret få anlegget vurdert samtidig, ikke i etterkant.
Styrets ansvar og internkontroll
Styret er eier i lovens forstand og har ansvaret for at fellesanlegget fungerer og er dokumentert. Det betyr en skriftlig rutine for hvem som tester hva og når, en kontrollavtale med et kvalifisert foretak, og et sted der rapportene faktisk arkiveres. Dette henger sammen med byggets øvrige internkontroll av det elektriske anlegget, og bør behandles som én oppgave framfor to.
Kontroll og vedlikehold
Et brannalarmanlegg skal ha jevnlig egenkontroll — typisk månedlig prøvealarm og visuell sjekk — og årlig kontroll utført av kvalifisert personell med skriftlig rapport. Batterier i sentral og detektorer har begrenset levetid, og detektorer har det også: støv, aldring og ombygging gjør at eldre anlegg gradvis mister dekning uten at noen merker det før kontrollen. Røykvarslere i den enkelte boenhet er beboers ansvar, men styret bør minne om årlig test og batteribytte.
Hva koster et brannalarmanlegg?
Prisen følger antall detektorer og alarmorganer, hvor mye kabling som kan gjenbrukes, og om anlegget skal ha direktevarsling. I eldre bygg er kablingen ofte den største kostnadsdriveren — og der kan trådløse eller hybride anlegg gjøre et prosjekt gjennomførbart som ellers ville krevd større inngrep. Sett opp en befaring før generalforsamlingen, så har styret et konkret tall å legge fram i stedet for et anslag.